qCZHYG ebrwrnzkvhsf, [url=http://mqjzvbwnxuja.com/]mqjzvbwnxuja[/url], [link=http://fzfpmjcwdcwj.com/]fzfpmjcwdcwj[/link], http://ydpcafgpuujq.com/
qCZHYG ebrwrnzkvhsf, [url=http://mqjzvbwnxuja.com/]mqjzvbwnxuja[/url], [link=http://fzfpmjcwdcwj.com/]fzfpmjcwdcwj[/link], http://ydpcafgpuujq.com/
- Lenke til mer informasjon...
mbViAQ natwglqdzigv, [url=http://uisbotxrfzfs.com/]uisbotxrfzfs[/url], [link=http://eauyfnpzxkgj.com/]eauyfnpzxkgj[/link], http://lthzwqlybgff.com/
mbViAQ natwglqdzigv, [url=http://uisbotxrfzfs.com/]uisbotxrfzfs[/url], [link=http://eauyfnpzxkgj.com/]eauyfnpzxkgj[/link], http://lthzwqlybgff.com/
- Lenke til mer informasjon...
gF4fEf uwszelkwvudg, [url=http://wudglrwzcyud.com/]wudglrwzcyud[/url], [link=http://lqtoohblydfx.com/]lqtoohblydfx[/link], http://ahypdwnpwhhu.com/
gF4fEf uwszelkwvudg, [url=http://wudglrwzcyud.com/]wudglrwzcyud[/url], [link=http://lqtoohblydfx.com/]lqtoohblydfx[/link], http://ahypdwnpwhhu.com/
- Lenke til mer informasjon...
CTF3ET eevkrckvjukb, [url=http://vvlvrjrlwsxo.com/]vvlvrjrlwsxo[/url], [link=http://uzlvtgoxecmi.com/]uzlvtgoxecmi[/link], http://cukugptuzxnn.com/
CTF3ET eevkrckvjukb, [url=http://vvlvrjrlwsxo.com/]vvlvrjrlwsxo[/url], [link=http://uzlvtgoxecmi.com/]uzlvtgoxecmi[/link], http://cukugptuzxnn.com/
- Lenke til mer informasjon...
Ixc7lC ajhhddrmynoj, [url=http://osiivqyjxbxs.com/]osiivqyjxbxs[/url], [link=http://sefjrvldlaym.com/]sefjrvldlaym[/link], http://dyfohdabnynz.com/
Ixc7lC ajhhddrmynoj, [url=http://osiivqyjxbxs.com/]osiivqyjxbxs[/url], [link=http://sefjrvldlaym.com/]sefjrvldlaym[/link], http://dyfohdabnynz.com/
- Lenke til mer informasjon...
4mm3Up twuzrrgblwdd, [url=http://vpoyztbxqdfc.com/]vpoyztbxqdfc[/url], [link=http://iiyecorvfgxo.com/]iiyecorvfgxo[/link], http://lgafjtcmvjrh.com/
4mm3Up twuzrrgblwdd, [url=http://vpoyztbxqdfc.com/]vpoyztbxqdfc[/url], [link=http://iiyecorvfgxo.com/]iiyecorvfgxo[/link], http://lgafjtcmvjrh.com/
- Lenke til mer informasjon...
Morten Tesaker har gått gjennom programmet og fornyet funksjoner
Også i år samles alle 3 familiene på Frøytland i påsken. Dette setter vi besteforeldre stor pris på
Snøen er forlengst borte og snøklokkene står i full blomst. Aktivitene er mange: Øystein har satt i gang med å skrape på hovedbygningen. Berit har full jobb med service på alle datamaskinene. William legger gulv i verkstedet. Barnebarna er også tøffe: badet i Høylandsfossen i 6 grader vann! Se ellers bilder fra påsken under www.lisa.no/privat albun eller poå Facebook.
.jpg)
Som tidligere år flytter vi til Frøytland i skoleferien. Krabbegryta til høyre er allerede benyttet!
Så snart skolen slutter etablerer vi oss på Frøytland. Elias og Simon er de første barnebarna som kommer. Nå har også Tora Marie ankommet. Foreldrene kommer og går litt. Ragne og William er her i helgene. Berit har vært her en uke nå og fortsetter noen uker fremover. Bading ved Høylandsfossen er kanskje aktivitet nr 1. Forøvrig er det mange ting å ta seg til - også nyttige ting som å få vinterveden i hus.
Oddvar Tesaker: "NÅR MINIKRAFTVERKET LØPER LØPSK" Om hendelser fra virkeligheten og tiltak for å unngå uhell. Se kortversjon av foredraget under www.n.e.f.no Underlag fra møter Seksjon 1
Av elkraftkonsulent Oddvar Tesaker, Norcon Engineering AS SAMMENDRAG Artikkelforfatteren tar for seg eksempler hvor ukontrollerte hendelser enten har ødelagt stasjonen eller forårsaket store skader i det tilstøtende fordelingsnettet. Forfatterne er av den oppfattning at de fleste uhell skyldes planleggingssvikt, mangelfullt eller feilinnstilt releanlegg, svikt i ut-testing og idriftssettelsesprosedyren. En godt planlagt stasjon, bestykket med egnet materiell og vern skal kunne tåle alle ekstreme situasjoner som kan oppstår under drift. De uhellene som beskrives har skjedd i virkeligheten de siste 2-3 årene. Men det er utelatt steds-, tids- og detalj-angivelser slik at det skal være umulig finne frem til eierens og stasjonens navn. Vi mener sted og eierens navn er uviktig, det vesentligste er å gå gjennom de tekniske sidene ved slike hendelser for å trekke lærdom av skaden. Store asynkrongeneratorer som blir selvmagnetiserende og fortsetter i øydrift, har vært årsak til mange og store skader i fordelingsnettet. Ett av tiltakene er at alle hendelser hvor det fare for alvorlige skader kan oppstå, bør utstyres med dublert vern-funksjon. Små som store stasjoner har det felles at en automatiske start- og stopp-prosedyre er relativ like kompliserte. Små stasjoner er faktisk mer utsatt for uhell enn store, da eieren ofte her har liten elektroteknisk kunnskap, og har valgt et kontrollanlegg – kun basert på laveste pris. Les hele foredraget under "Minikraftverk"
.jpg)
På Britt og Kai`s hytte på Sjusjøen med "storfamilien" - barn og barnebarn
Masse av snø, 1,2 meter på flat mark. Minusgrader og stille har gitt oss mange fine skiturer. Noe mindre sol en vi kunne ønsket, men lørdagen var en strålende dag. Flere bilder ligger på Facebook Vi takker for oss. Kari og Oddvar
.jpg)
Artikkel i fagbladet Elektro høsten 2008
NY SPENNINGSTRANSFORMATOR- EKSPLOSJON I KRAFTSTASJON I SOMMER Av senioringeniør Oddvar Tesaker, AE Nettkonsult, Kristiansand En spenningstransformator-eksplosjon er en dramatisk hendelse. Dette bildet er fra en stasjon hvor 110 V viklingen lå kortsluttet. Epoksy -kappen ble sprengt i småbiter og slynget ut i rommet som om det skulle være en handgranat. Øyeblikket etterpå oppstår full kortslutning og et inferno av et flammehav. Personellet her reddet seg ved å hoppe ut gjennom et vindu Høyspente epoksy-isolerte speningstransformatorer er ikke kortslutningssikre. Kortsluttes sekundærviklingen, oppvarmes 110 V viklingen. Etter 5 – 10 minutter er det indre trykket i spenningstransformatoren så stort at epoksy-kappen eksploderer. Bakelitt-biter slynges ut i rommet som om det var en handgranat. Dette fører øyeblikkelig til høyspent jordfeil som vanligvis utvikler seg til full kortslutning. Og havariet er totalt. Dette er årsaken til at nå DLE skjerper kravene til målekabelforlegningen. Disse skal være i kortsluttningssikker utførelse og med dobbelisolerte ledere. I stasjonen som smalt i sommer var det benyttet kabeltypen PFSP med uisolert jordleder under kappen. Dermed var ikke kravet til dobbeltisolering etterkommet. Dårlig montørhandverk – sannsynligvis i forbindelse med avmantling av kabelen - kan ha skadet lederisoleringen slik at den under drift har kommet i kontakt med den uisolerte kappejordtråden. Lysbuen som da oppsto laget stor strøm i spenningstransformatoren, som i neste omgang eksploderte og forårsaket stor skade og produksjonsstans. Etter at nye spenningstransformatorer var montert ble alle gamle kabler byttet ut med PFXP som ikke inneholder kappejordtråd. DLE`s nylig utsendte advarsel om sjekk av alle høyspente spenningstransformatorer anlegg er i høyeste grad påkrevd. Årsaken til feilen i sommer ble funnet i at det var bruk av feil kabeltype, PFSP 4 x 1,5 mm2. Denne etterkommer ikke kravet til dobbeltisolert da den har jordet jordtråd under kappen. Nærfotoet viser med all tydelighet at en lysbue har oppstått mellom jordtråden og en av lederne. Da feilstedet lå nær opp til rekkeklemmen kan skaden ha oppstått ifm avmantling av kabelen Tidligere ulykker med spenningstransformatorer Spenningstransformatorer som eksploderer er sannsynligvis grunnen til de fleste eksplosjoner og branner i våre koblingsanlegg. Det er 2 forhold som kan føre til eksplosjon: • FERRORESONANS I det tilfelle at kabel/linje-kapasitansen og spenningstransformatorens impedans er like store kan det oppstå resonans. Systemets nullpunkt ligger ikke lenger fast i spenningsmidtpunktet, men svinger til siden og utenfor spenningstrekanten. Spenningen over en fase–til–jordkoplet spenningstransformator vil da kunne langt overstige det den er konstruert for og jernet går i metning. Da opphører den induktive motstanden og strømmen i høyspentviklingen stiger dramatisk. Etter kort tid overopphetes høyspentviklingen, det blir vindingskortslutning og havariet er et faktum. Det mest kjente tilfelle er resonansen i 60 kV nettet i Østfold med det resultat at mange spenningstransformatorer over hele fylket havarerte. Risikoen for en slik hendelse er størst ifm. idriftsettelser med kun korte innkoblede kabler. Hører man kraftig ”brumming” fra spenningstransformatorene skriver de seg sannsynligvis fra ferro - resonans. Anlegget må da øyeblikkelig utkobles. En motstand i nullpunktskretsen reduserer faren for ferroresons og eksplosjon Det er lett å se om feilen skyldes ferroresonans. Høyspentviklingen vil være sterkt misfarget og 110 V viklingen uskadet. Nærbildet til venstre viser den ødelagte 110 V viklingen i midten, med den uskadede tynne høyspentviklingen utenfor. • KORTSLUTTET 110 V VIKLING ”I en eldre kraftstasjon på Agder var gamle spenningstransformatorer byttet ut med nye epoksy-isolerte. Etter spenningssettingen viste voltmeteret i kontrollrommet unormale verdier. Det vi ikke viste var at 110 V kretsen lå kortsluttet. Mens jeg satt på huk foran styresøylen, kom eksplosjonen. Jeg fant meg selv liggende på gulvet. Rommet var mørklagt, kun flammende lysbuer jaget frem og tilbake under taket - sannsynligvis matet fra generatoren som fortsatt leverte strøm. Det gikk bra denne gangen, personell kom til og fikk meg ut og jeg var merkelig nok, fysisk uskadet. Men en slik sterk opplevelse setter spor etter seg. Så mitt budskap til ingeniørkollegaer er: Vis stor respekt for spenningstransformatorene i en stasjon, spesielt i forbindelse med idriftsettelser” Studerer man en eksplodert spenningstransformator hvor årsaken er kortsluttet 110 V krets, vil de fine tråden i høyspentviklingen ha uskadet lakkisolasjon, mens den noe grovere 110 V viklingen vil være misfarvet og bære tydelig preg av å ha vært overoppvarmet. På bildet ser man 110 V viklingen i midten og høyspentviklingen rundt I et annet tilfelle var feilen en fabrikkmontert innskrudd jordskrue (Se spissen av skrutrekkeren). Som bildet viser førte dette også til eksplosjon og ødeleggelser Jordingsskruen ble tatt opp med leverandøren som endre sine rutiner. Leverandøren levert nå skruen separat i plastpose.
Mange høyspentceller testet/byttet vern/innkolet til jul
I Arendal ble 3 stk ombygde 22 kV celler testet og spenningssatt siste uka før jul. Gamle brytere inn i gammelt anlegg tok tid å teste ut. Men klar ble vi i tide
Sommerferie nr 2 er i gang. Benidoem er stedet med stabilt fint vær, 25 gr.C i sjøen og på land
For N-gang drar vi sydover 1. oktober. I år sammen med Berit, Tora Marie, Ragne, Simon og Elias. De blir ca 1 uke. Så venter vi søster Bjørg, Gunn og Dagfinn som også skal være en uke. Vil du vite mere så legges bilder m.m. ut på www.lisa.no/privat
- Lenke til mer informasjon...
stranda2.jpg)
Det finske konsernet Vaasa Electronics Group produserer en rekke ulike vern under typebetegnelsen VAMP. Vernet skiller seg ut fra konkurrentene ved at de har lagt inn en avansert impedansbasert avstandsmåler for å påvise et feilsted.
"Fryses" kortslutningsstrømmen etter en linjefeil kan man ved hjelp av en impedansbasert beregning finne avstanden til et feilsted. Metoden er alment kjent, men produsenten av VAMP-releet har klart å utvikle en brukervenlig og meget nøyaktig avstandsmåler. Ved blandt anna også å ta hensyn til laststrømmen og oppnår de en nøyaktigheter på noen få prosenter. Konsernet mener også at de har klart å utvikle avstandsmåleren til også å fungere ved jordfeil i spolejordet nett. Etter lanen vi denne funksjnen komme i løpet av 2007. Releet har også direkte inngang for lysbueindikatorer, noe de er alene om på markedet. Programeringsverktøyet er meget brukervenlig. Prisen er meget konkurransedyktig. Be om pris og nærmere opplysninger.
Nye bestemmelsere er kommet. Se mine kommentarer under fanen "Minikraftverk"
Tirsdag 29 juli var "gjengen" igjen samlet på Frøytland for å feire Olsok-kvelden
Opplegget var tradisjonelt: Rømmegrøt,kaffe og kaker, konkurranser, Kjell Fodnestøl spilte trompet, allsang og mye mere. Nytt av året var Finn Jerstad med trekkspill og et stort 9-meters telt for i tilfelle dårelig vær. På bildet til høyre spiller Kjell og Finn sammen under allsangen
.jpg)
En bedrift på Agder bestilte rett før ferien en enkel PLS-basert fjernkontroll for sine høyspentreleer. Systemet gjør det mulig for alle i bedr
Endel utbyggere tar kontakt vedr nettilkoblingen og everkets krav. Følgende brev er sendt en frusteret eier:
Prinsipielt er spørsmålet ditt meget interessant og gjelder mange utover landet. Går vi tilbake i tid var everkene stort sett positive til ny minikraftutbygging og bisto i den grad de hadde tid og anledning til å koble dem til nettet. De overså mange steder også ev. ekstrakostnader er mitt inntrykk Etter hvert som flere og flere bygde ut kom bestemmelen om at ”rene produksjonsrelaterte linjer og kabler skulle betales av kraftverksutbyggeren”. Det vis si at hadde en linje abonnenter – om det var ganske få – ble linjen regnet som en del av nettet. Dette førte til kravet om Anleggsbidrag. De fleste everkene strekte seg også langt når det gjelder driftslederavtale. Jeg kjenner mange som har en avtale om kr 5000/år. For dette overtar everket driftslederansvaret og forplikter seg til å besøke anlegget flere ganger i året. Et annet problem som spesielt er blitt at aktualisert den siste tiden, er hvorvidt sistemann må bære relativt store kostnader på grunn av nettet ”sprekker” og utløser store investeringer. De ”gamle” kraftverkene avviser krav om å dekke merkostnader på grunn av sistemann. Hvis everket tar kostnadene selv ”straffes” de økonomisk av Staten da de blir mer ” inn-efektiv ”. Dette problemer er ikke løst. Det siste er at everkene nå ønsker å kvitte seg med produksjonslinjene i sitt område. De sier opp avtalene og flerdobler avgiften for å være driftsansvarlig. Et par store everk går i spissen. Dette er hva du opplever.
Gudbrandsdal Energi AS valgte VAMP relevern til sine trafostasjoner.
Gudbrandsdal Energi AS skal bytte ut gamle vern i sine trafostasjoner i tiden fremover, og valgte VAMP 255. Noen av de viktigste grunnene for dette valget VAMP 255 er; stor programmerbarhet, god brukervennlighet, fleksible kommunikasjonsløsninger og avstandsmåling/feillokalisering i forbindelse med både kortslutning og jordfeil. Med denne løsningen integrert i GE's kartsystem, kan feilstedet lettere lokalliseres og verdifull tid spares der hvor det er lange avstander og vanskelig adkomst. Gudbrandsdal Energi AS benytter seg av kommunikasjon både til driftsentral og TCP/IP kommunikasjon. Dermed kan Produksjonsleder Arne Ivar Myrvang betjene og lese av vernene med VAMPSET (gratis programvare) direkte fra sin kontor PC.
Norcon Engineering leverte høsten en ABB Sector 22 kV bryter med en GPRS-basert fjernovervåking og LISA seksjoneringsautomatikk. Hensikten med bryteren var å dele opp nettet slik at viktig last kunne få strømmen tilbake en annen veg.
Avgangen er lang og forsyner en rekke bygdesentre. En sideavgrening går innover fjellet til et større turistsenter med hoteller. Midt inne på denne sideavgreningen er bryteren med autoseksjonering montert. Delvis for å opprettholde forsyningen til bygdesentrene ved feil på fjellet, men også for å frakoble avgreningen ved feil på hovedlinjen slik at hotellene kan få strøm fra annet sted. Bryteren ser ut til å svare til forventningene, men den har enda ikke operert under en virkelig feil. ABB Sectos ble valgt da den kan bryte laststrømmen. Men også fordi den er lukket og derfor spesielt velegnet i tøft terreng og hvor det normalt kommer store snømengder Norcon Engineering Vennesla fikk i oppdrag å bygge inn i styre- og kommunikasjonsdelen i Sectos standard styreskap. Montasjen ble utført av everkets montører mens Norcon stod for utprøving og idriftsettelsen. Bestående 2-GIK-kobling ble i dette tilfelle beholdt da det kun dreier seg om 1 seksjoneringsbryter. Koblingsprosedyren består av at bryteren sjekker lengden på første korte GIK-koblingen for å fastslå om det er ”egen” effektbryter som kobler. Kommer det en ny GIK oppfatter linjebryteren dette som en alvorlig varig feil og seksjonerer. Blir effektbryteren liggende inne melder systemet via GPRS fra om at feilen er etter linjebryteren. Faller effektbryteren også etter andre gjeninnkobling melder systemet fra om at feilen ligger på hovedlinjen Via GPRS overføres til enhver tid bryterstilling, batteristatus og lignende med norsk klartekst. Det er lagt opp til at effektbryteren også kan fjernstyres. Men da systemet foreløpig baserer seg på SMS-meldinger via mobiltelefon, er ikke dette tatt i bruk
Det er Thor Bjørnstad, Mandal som står bak gjenoppbygging av det gamle kraftverket på Trædal i Vigeland. 3 maskiner på til sammen 800 kW vil komme på nettet senhøstes 2006. Lokale leverandører står for det meste av utstyret: Steis Energi Tonstad leverer fransisturbinene, Liadahl Elektriske Verksted generatorene, Norcon Engineering kontrollanlegget, elektromontasjen utføres av YIT Mandal og maskinmontasjen av Skailand Turbinmontasje.
Den nye kraftstasjonsbygningen ligger noen hundre meter øst for Tredal Tilhengerfabrikk og kan skimtes fra veien. En ca 1000 m vedgravd trykkrør i plast fører opp til gammel solid dam i stein. Fra 22 kV line ved E39 legges jordkabel til den nye stasjonsbygningen. Agder Energi leier her plass for nytt koblingsanlegg og ny 230 V transformator for bygdeforsyning. Stasjonen har 2 stk 690 V synkrongeneratorer på henholdsvis 300 og 600 kVA. I tillegg er det en mindre asynkrongenerator på 50 kW. Ytelsen er så stor at i deler av året vil stasjonen kunne forsyne alle Agder Energi`s abonnenter i området og i tillegg levere strøm inn på regionalnettet. Stasjonen får et meget moderne databasert styresystem levert av Norcon Engineering, Vennesla. Det inneholder bl.a. 2 stk DEIF`s generatorstyringer, Siemens PLS, internettilkobling, kameraovervåking osv. Det legges opp til fullautmatisk drift. Det vil si at aggregater stoppes og startes automatisk avhengig av vannstanden i inntaksmagasinet og beste maskinvirkningsgrad. Eieren kan via internett, hvor som helst i verden, ”se” via fjernstyrt kamera inn i stasjonen, endre settpunktet på vannstandsregulatoren, og starte/stoppe aggregater. Sikkerheten er spesielt godt ivaretatt. Stasjonen er utstyrt med 2-nivås spenning- og frekvensvern. Skulle generatorvernene svikte vil et dette koble ut stasjonens hovedbryter og stoppe aggregatene. Videre er stasjonen utstyrt med ”Vector jump releer” som registrer om Agder Energi`s avgangsbryter faller. Stasjonen vil da stoppes da man ikke ønsker ”øydrift”
Flere 10-talls millioner ble i sin tid brukt på utvikling av det såkalte HOW-konseptet. Et på papiret spennende men noe teknisk krevende prosjekt. Men også dette møtte av ulike årsaker ”veggen” og leverandøren trakk seg ut. Dessverre sitter en del everk med HOW-brytere som mer eller mindre ikke funger etter sin hensikt. Norcon Engineering har sett på en løsning for disse uvirksomme HOW-anleggene, basert på LISA seksjoneringsautomatikk og en rimelig GPRS-styring. Det første prøveanlegget planlegges satt i drift i 2007.
Den gamle HOW-bryteren har i dag ingen funksjon, bortsette fra som nettkoblingsbryter. Da den står strategisk plassert i fordelingsnetter er det et sterkt ønskelig om å få lagt inn funksjoner som autoseksjonering, GIK, måling, fjernstyring og lignende. Det er dette Norcon Engineering skal se nærmere på og komme med en detaljert leveringsspesifikasjon. Den såkalt ”bananen” - HOW`s måleenhet med strøm og spenningstransformatorer - planlegges beholdt. Likeså den høyspentbryteren som ser til å være i god stand. Norcon Engineering Vennesla vil bygge nytt styre- og kommunikasjonsskap. Montasjen vil bli utført av everkets montører mens Norcon vil stå for utprøving og idriftsettelsen. Bestående 2-GIK-funksjon vil i dette tilfelle bli beholdt da det kun dreier seg om 1 seksjoneringsbryter. Koblingsprosedyren består av at linjebryteren sjekker lengden på første korte GIK-koblingen for å fastslå om det er effektbryteren som kobler. Kommer det en ny GIK oppfatter linjebryteren dette som en alvårlig varig feil og seksjonerer. Blir effektbryteren etter ny gjeninnkobling liggende innee, melder systemet via GPRS fra om at feilen er etter linjebryteren. Faller effektbryteren også etter andre gjeninnkobling, melder systemet fra om at feilen ligger foran bryteren Via GPRS overføres til enhver tid bryterstilling, batteristatus og lignende med norsk klartekst. Det er lagt opp til at linjebryteren også kan fjernstyres. Men da systemet foreløpig baserer seg på SMS-meldinger over mobiltelefon, er ikke dette tatt i bruk Da ”bananen” inneholder spennings- og strømtransformatorer vil retningsbestemt jordfeilvern i kombinasjon med GIK-funksjon bli vurdert tatt i bruk.
I 60- og 70-årene produserte EGA et stort antall masteoljebrytere type MOB. Det var toppmontert effektbryter med vern og gjeninnkobling som automatisk frakoblet en seksjon men feil. Tiden er for lengst utløpet for denne brytertypen og mange har allerede erstattet den med annen bryter. Norcon Engineering har fått bestilling på en ABB Sector 22 kV bryter med GPRS-basert fjernovervåking og LISA seksjoneringsautomatikk. Bryteren vil da som opprinnelig tenkt, frakoble ytre del av avgangen automatisk for på den måten gi sentrale strøk strømmen tilbake raskt.
Linjen er lang og ligger på en effektbryterkiosk med vern og GIK. Først forsynes bygdesenter, i utkanten av dette står MOB-bryteren. Dermed vil sentrale strøk få strømmen tilbake raskt ved feil på fjellet. ABB Sectos ble valgt da den kan bryte laststrømmen. Men også fordi den er lukket og derfor spesielt velegnet i tøft terreng og hvor det normalt kommer store snømengder. Norcon Engineering Vennesla fikk i oppdrag å bygge inn i styre- og kommunikasjonsdelen i Sectos standard styreskap. Montasjen vil ble utført av everkets montører mens Norcon vil stå for utprøving og idriftsettelsen. Dagens 2-GIK-kobling vil ble beholdt da det kun dreier seg om en seksjoneringsbryter. Koblingsprosedyren består av at bryteren sjekker lengden på første korte GIK-utkoblingen for å fastslå om det er effektbryteren som kobler. Kommer det en ny GIK oppfatter linjebryteren dette som en alvårlig varig feil og seksjonerer. Blir effektbryteren liggende inne etter ny gjeninnkobling melder systemet via GPRS fra om at feilen er etter bryteren. Faller effektbryteren også etter andre GIK-gjeninnkobling, melder systemet fra om at feilen ligger på hovedlinjen Via GPRS overføres til enhver tid bryterstilling, batteristatus og lignende med norsk klartekst. Det er er lagt opp til at effektbryteren også kan fjernstyres. Men da systemet foreløpig baserer seg på SMS-meldinger via mobiltelefon, er ikke dette tatt i bruk.
NÅR MINIKRAFTVERKET LØPER LØPSK
Les artikkelen i septembernummeret av ELEKTRO; "Når kraftverket løper løpsk". Artikkelen finner du under gruppen Minikraftverk
Behovet for releplan synes økende. En plan er nettopp overlevert, en ny skal leveres i løpet av august.
Det er everkene som krever stasjonens releinstillinger systematisert plassert i en perm sammen med beregninger, forutsetninger osv. For en liten stasjon med 1-2 aggregater tar jobben 3-4 dager som faktureres med i overkant av 10 000 kr. Nærmere opplysninger gies på forespørsel
Like etter ferien skal enda en LISA-styrt bryter leveres til et Telemarkverk
Igjen baserer leveransen seg på ABB Sectos-bryter. Denne gangen går man lenger og etablerer full GSM-basert fjernstyring. Et sikkerhetsklarert konsept er utviklet slik at ingen uvedkommende kan bryter seg inn. Flere opplysninger gises på forespørsel.
Norcon Engineering leverte høsten en ABB Sector 22 kV bryter med en GPRS-basert fjernovervåking og LISA seksjoneringsautomatikk. Hensikten med bryteren var å dele opp nettet slik at viktig last kunne få strømmen tilbake en annen veg. (Les mer)
Interessant bryterløsninig: LISA-styrt ABB Sector-bryter Avgangen er lang og forsyner en rekke bygdesentre. En sideavgrening går innover fjellet til et større turistsenter med hoteller. Midt inne på denne sideavgreningen er bryteren med autoseksjonering montert. Delvis for å opprettholde forsyningen til bygdesentrene ved feil på fjellet, men også for å frakoble avgreningen ved feil på hovedlinjen slik at hotellene kan få strøm fra annet sted. Bryteren ser ut til å svare til forventningene, men den har enda ikke operert under en virkelig feil. ABB Sectos ble valgt da den kan bryte laststrømmen. Men også fordi den er lukket og derfor spesielt velegnet i tøft terreng og hvor det normalt kommer store snømengder Norcon Engineering Vennesla fikk i oppdrag å bygge inn i styre- og kommunikasjonsdelen i Sectos standard styreskap. Montasjen ble utført av everkets montører mens Norcon stod for utprøving og idriftsettelsen. Bestående 2-GIK-kobling ble i dette tilfelle beholdt da det kun dreier seg om 1 seksjoneringsbryter. Koblingsprosedyren består av at bryteren sjekker lengden på første korte GIK-koblingen for å fastslå om det er ”egen” effektbryter som kobler. Kommer det en ny GIK oppfatter linjebryteren dette som en alvorlig varig feil og seksjonerer. Blir effektbryteren liggende inne melder systemet via GPRS fra om at feilen er etter linjebryteren. Faller effektbryteren også etter andre gjeninnkobling melder systemet fra om at feilen ligger på hovedlinjen Via GPRS overføres til enhver tid bryterstilling, batteristatus og lignende med norsk klartekst. Det er lagt opp til at effektbryteren også kan fjernstyres. Men da systemet foreløpig baserer seg på SMS-meldinger via mobiltelefon, er ikke dette tatt i bruk
Det er Thor Bjørnstad, Mandal som står bak gjenoppbygging av det gamle kraftverket på Trædal i Vigeland. 3 maskiner på til sammen 800 kW vil komme på nettet våren 2007
Lokale leverandører står for det meste av utstyret: Steis Energi Tonstad leverer fransisturbinene, Liadahl Elektriske Verksted generatorene, Norcon Energi kontrollanlegget, elektromontasjen YIT Mandal og maskinmontasje Skailand Turbinmontasje. (Les mer) Den nye kraftstasjonsbygningen ligger noen hundre meter øst for Tredal Tilhengerfabrikk og kan skimtes fra veien. En ca 1000 m vedgravd trykkrør i plast fører opp til gammel solid dam i stein. Fra 22 kV line ved E39 legges jordkabel til den nye stasjonsbygningen. Agder Energi leier her plass for nytt koblingsanlegg og ny 230 V transformator for bygdeforsyning. Stasjonen har 2 stk 690 V synkrongeneratorer på henholdsvis 300 og 600 kVA. I tillegg er det en mindre asynkrongenerator på 50 kW. Ytelsen er så stor at i deler av året vil stasjonen forsyne alle Agder Energi`s abonnenter i området og i tillegg levere strøm inn på regionalnettet. Stasjonen får et meget moderne databasert styresystem levert av Norcon Engineering, Vennesla. Det inneholder bl.a. 2 stk DEIF`s generatorstyringer, Siemens PLS, internettilkobling, kameraovervåking osv. Det legges opp til fullautmatisk drift. Det vil si at aggregater stoppes og startes automatisk avhengig av vannstanden i inntaksmagasinet og beste virkningsgrad. Eieren kan via internett, hvor som helst i verden, ”se” via fjernstyrt kamera inn i stasjonen, endre settpunktet på vannstandsregulatoren, og starte/stoppe aggregater. Sikkerheten er spesielt godt ivaretatt. Stasjonen er utstyrt med 2-nivås spenning- og frekvensvern. Skulle generatorvernene svikte vil et overordenet vernsystem koble ut stasjonens hovedbryter og stoppe aggregatene. Videre er stasjonen utstyrt med ”Vector jump releer” som registrer om Agder Energi`s avgangsbryter faller. Stasjonen vil da stoppes da man ikke ønsker ”øydrift”
Mange demonterer sine svenske AutoSelf-brytere da den gamle rele-automatikken ikke tilfredstiller dagens krav. Et everk i Telemark har gått en annen veg: Bryterens HSP-del beholdes. Et nytt databasert styresystem med GSM-kommunikasjon og autoseksjonering erstatter det gamle releskapet. Kostnadene er betydelig lavere enn full utskifting. Og driftserfaringen så langt er meget tilfredsstillende.
Avgangen forsyner først et tettsted med butikker, industri og lignende som tålte dårlig strømbrudd. Derfra fører lang linje til grissgrendt strøk. De fleste feil oppstår her og mørklegger hele avgangen. Det var årsaken til at man monterte Auto-Self bryteren for at den skulle seksjonere bort den ytterste seksjonen med feil. Bryteren har ikke svart til forventningene. Høyspentmessig er det ingen ting å utsette på, den inneholder en NEBB-produsert NAL-bryter som det aldri har vært problemer med. Det er den orginale releautomatikken som ikke holder mål da den kobler utilsiktet eller henger seg opp. Norcon Engineering Vennesla fikk da oppdraget med å erstatte gammel automatikk med ny databasert styring basert på GPRS-styring og LISA seksjoneringsautomatikk. Da det foreløpig kun dreier seg om en bryter ble det valgt en noe enklere koblings- prosedyre basert på standard 2 GIKK-koblinger. Koblingsprosedyren består av at bryteren sjekker lengden på første korte GIK-kobling for å fastslå om det er ”egen” effektbryter som kobler. Kommer det en ny GIK oppfatter linjebryteren dette som en alvårlig varig feil og seksjonerer. Blir effektbryteren liggende inne melder systemet via GPRS fra om at feilen er funnet på seksjon 2. Faller effektbryteren også etter andre gjeninnkobling, melder systemet fra om at feilen ligger på første seksjon. Via GPRS overføres til enhver tid bryterstilling, batteristatus og lignende med norsk klartekst. Det er lagt opp til at effektbryteren også kan fjernstyres. Men da systemet foreløpig baserer seg på SMS-meldinger via mobiltelefon, er ikke dette tatt i bruk
LISA leveres nå med 2-GIK seksjoneringsautomatikk
Tidligere krevde både LISA og SimaGik 3 gjeninnkoblinger for å kunne seksjonere. LISA levers nå også i en 2-GIK`s variant. Fordelen med denne løsningen er at linjevernets GIK- innstilling kan beholdes. 2 slike anlegg har vært i drift sist vinter og tilbakemeldingene er udelt positive. Les mer om dette under Autoseksjonering, Systembeskrivelse
